Luftmaktsavdelingens litterære kanon nr. 5, godkjent 21. 09. 2007, oppdatert 6. 3. 2008
Verdensrommet
av Johan Haarberg
Verdensrommet har de siste 10-15 årene fått vesentlig økt betydning for all virksomhet og liv på jorden (samfunnsmessig nytte). Frem mot slutten av den kalde krigen var rommet kun av sikkerhetspolitis betydning, hvor rommet ble brukt som medium for overvåking, etterretning og eventuell bruk av kjernefysiske våpen levert av interkontinentale raketter. Det var terrorbalansen mellom øst og vest som rådet grunnen. Den teknologiske utvikling gjennom 90-årene og frem mot vår tid har ført til at stadig flere nasjoner har fått tilgang til verdensrommet gjennom bruk av satellittbasert kommunikasjon, navigasjon, medier og underholdning. I tillegg til denne sivile dimensjon av bruk av rommet som plattform og infrastruktur for samfunnsmessig nytte tar i stadig sterkere grad nasjoner i bruk av rommet i ivaretakelsen av nasjonale interesser. Den sikkerhetspolitiske og forsvarsmessige dimensjonen er sterkt akselererende ved at stadig nye nasjoner tar i bruk av rommet for spesielt militære formål, primært på taktisk nivå. Rommets militære relevans driver nå FoU, kompetanseutvikling og industriell satsing. Det hevdes at den som kontrollerer rommet vil kunne kontrollere det som foregår på jorden og makthierarkiet i rommet vil gjenspeile makthierarkiet på jorden. For nasjonene blir det et spørsmål om grad av uavhengighet fra de tunge aktørene.
Denne kanon har derfor en bred tilnærming til rommet som begrep, og er inndelt i fire hovedkategorier – historisk perspektiv, mekanikk og teknologi, rommakt og rommaktsteori og norsk romvirksomhet.
1. Shaw, John (1999): “The Influence of Space Power upon History (1944-1998)”, i Air Power History, vol 46, nr. 4, winter, s.20-29.
I denne høyst lesbare og meget gode artikkelen fra Air&Space Power Chronicles hevdes det at:
In the same way Mahan interpreted history through the lens of sea power, so, too, can we interpret the history of the last half-century through the lens of space power.
Artikkelforfatteren gir etter min mening en meget god beskrivelse av verdensrommet som medium og mennesket forsøk på å mestre det. Hans første tese (ide) hevder at initiativene og resultatene av den siste halvdel av forrige århundrede bipolare verden under den kalde krigen var overveldende bestemt av rommakt (spacepower). Hans andre tese hevder at rommakt undergår en historisk transformasjon og spredning fra primært et strategisk virkemiddel i ivaretakelsen av nasjonale interesser til alle mulige former for aktiviteter. Samlet har disse tesene viktige forgreninger (ramifications) for USAFs forsøk på å utøve rommakt i 21. århundrede.
En artikkel som gir en konsis historisk beskrivelse av hvordan rommakten har påvirket den historiske utvikling frem til vår tid.
Dette er en samling bidrag/presentasjoner fra USAF Historical Foundation Symposium, avholdt ved Andrews Air Force Base, Maryland, 21-22 september 1995.
Symposiet hadde som hensikt å belyse USAFs erfaringer med utviklingen av rombaserte systemer og deres militære anvendelse. Boken behandler 3 distinkte tidsperioder i utviklingen av rombaserte systemer; (1) The Formative Years, 1945-1961, (2) Mission Development and Exploitation Since 1961 og (3) Military Space Today and Tomorrow.
Boken gir etter min oppfatning en god innføring i og beskrivelse av de forhold som preget utviklingen av rombaserte systemer for det amerikanske forsvaret etter den 2. verdenskrig og frem mot midten av 1990-tallet. Kvaliteten, dvs hvor dypt og eventuelt kritisk den enkelte går, er som man kan forvente fra et slikt topptungt symposium. Det blir lett noe ufarlig over det hele, men allikevel lesverdig og ikke minst informativt.
Mekanikk og teknologi
1. Skogan, John Kristen og Melby, Svein (1982): Krig i verdensrommet, Oslo: Universitetsforlaget.
En klassiker. Også eneste bok på norsk som kommer opp i skolens databaser på ”verdensrommet”.
Formålet med boken er å undersøke om utviklingen av våpen mot satellitter virkelig gjør verdensrommet til en sannsynlig fremtidig krigsskueplass og hvilken betydning slike våpen kan tenkes å få for den strategiske balanse og stabilitet mellom datidens to supermakter. Videre å gi et lettfattelig innblikk i hvordan satellitter brukes og oppfører seg i rommet.
Det er det siste perspektivet som jeg har lagt vekt på ift denne kanonen, dvs kapittel 2 – Satellitter og satellittbaner (15 sider). En meget god beskrivelse av de forhold som regulerer bruken av satellitter. Som på jorden og i atmosfæren er det visse fysiske lover som gjelder for oppskyting av satellitter, hvordan disse kommer seg i bane og hvilke type baner som er i bruk. Resten av boken er viet anti-satellittvåpen-problematikken på sent 70-tall,tidlig 80-tall. Her føres en argumantasjon for at antisatellittvåpen fikk uforholdsmessig mye oppmerksomhet i perioden og tillagt større betydning en strengt tatt nødvendig. Forholdet må selvfølgelig sees opp imot den kalde krigens retorikk, og det faktum at verdensrommet hadde en viss mystikk rundt seg, den gang som nå. Problemstillingen er blitt høyaktuell gjennom kinesernes nedskyting av en av sine egne satellitter. Hensikt? Politisk, økonomisk og teknologisk! Amerikansk reaksjon og mottiltak?
2. Erik Tandberg (2007): Romalderen, teknologien, triumfene, tragediene. N.W. Damm & Søn.
Endelig. Norges romekspert fremfor noen har forfattet et praktverk av en publikasjon. Erobringen av verdensrommet har gjennom århundrer vært et av menneskehetens store målsettinger. Forfatteren belyser en rekke temaer for å gi leseren innsikt i og forståelse for verdensrommets egenart, dets miljø, hvilke utfordringer mennesket stod ovenfor i utforskningen og erobringen av verdensrommet og hvordan mennesket kan nyttiggjøre seg verdensrommets muligheter. Romalderen er definert som tiden etter oppskytingen av den første romsonden Sputnik 1 i 1957 og har naturlig nok en sentral plass i boken. Erik Tandberg gir også en nødvendig beskrivelse av det historiske og teoretiske grunnlaget for romalderen, herunder den mekanikk og teknologi som er nødvendig for å realisere romfart.
Boken er rikelig illustrert med bilder, persondata, tidspunkt og tekniske spesifikasjoner, noe som gjør den høyst lesbar både for den generelt og spesielt interesserte.
1. DeBlouis, Bruce M., ed. (1999): Beyond the Paths of Heaven: The Emergence of Space Power Thought. Maxwell AFB: Air University Press.
En bok som må være med i en kanon om verdensrommet. Sidestilles med Prof. Meilingers; The Paths of Heaven: The Evolution of Airpower Theory.
Et sentralt anliggende i USA de siste tiårene har vært forholdet mellom mediene luft (atmosfæren) og verdensrommet. Dette er en samling bidrag fra masterstudenter ved School of Advanced Airpower Studies, som samlet representerer en meget omfattende undersøkelse av rommakt som begrep og instrument for understøttelse av militære operasjoner. Bokens tre første kapitler undersøker begrepene romorganisasjon, doktrine og arkitektur. De øvrige er løselig gruppert rundt begrepene ”sanctuary”/overlevelse, romkontroll og overhøydeperspektivet. Boken gir en helhetlig fremstilling og diskusjon rundt de mest sentrale problemstillingene relatert til begrepet rommakt.
I USA har det i mange år pågått en intens debatt rundt rommets betydning for ivaretakelsen av nasjonale sikkerhetsmessige utfordringer og hvorvidt rommakt (Spacepower) utgjør en såkalt RMA (Revolution in Military Affairs). Forfatteren tar utgangspunkt i 3 sentrale studier iverksatt av Kongressen og den omfattende moderniseringen av det amerikanske forsvaret iverksatt av forsvarsminister Rumsfeld, og gjør et forsøk på å svare på to sentrale spørsmål i forholdet mellom rommet og nasjonal sikkerhet; Hva er rommakt, og utgjør rommakt en RMA?
Etter min mening svarer forfatteren godt på disse spørsmålene. Viktigste bidrag for meg er forholdet mellom rommaktsbegrepet og sjø- og luftmaktsbegrepene og vår trang til å finne på og bruke analogier for best å beskrive det nye mediet. Her hevdes det at pr i dag finnes det ingen teorier eller teoretikere som kan sidestilles med de gamle og klassiske sjø- og luftmaktsteorier og -teoretikere (Mahan, Corbett, Douhet, Mitchell), og at nøkkelen til å forstå rommakt er selve verdensrommet som medium.
I andre del holdes rommakt opp i mot de klassiske RMAer, så som den napolianske revolusjon, jernbanen, riflen, telegrafen, slagskip/hangarskip, armert krigføring, luftoverlegenhet og den nukleære revolusjon. Konklusjonen er at rommakt har potensiale for å revolusjonere krigføringen ved at en militær organisasjon vil kunne operere fra det laveste taktiske nivå til det høyeste militære og sikkerhetspolitiske nivå. Dette innebærer utplassering av våpen i rommet. Veien dit er imidlertid preget av mange politiske, økonomiske og tekniske utfordringer.
Sluttkommentaren sier det meste: As current political, fiscal and technological challenges are surmounted, it is likely that space – like every other environment humankind has opened – will become weaponized and will emerge as an independent RMA.
Norsk romvirksomhet
1. Bingen, Jon (2004): Det nære verdensroms strategiske dimensjoner. Rammer for norsk romvirksomhet. Oslo: Europaprogrammet.
Bingen hevder at norsk romvirksomhet står ovenfor store endringer, primært grunnet de geopolitiske omveltninger i Europa og Eurasia og utviklingen i europeisk og transatlantisk diplomati. Rommets militære relevans har snarere økt etter den kalde krigen og er stadig økende. Norge hevdes å være en romnasjon, med de utfordringer og muligheter dette gir geostrategisk/ sikkerhetspolitisk, diplomatisk, industrielt, militært og ikke minst samfunnsmessig.
Denne rapporten gir en god oversikt over og drøfting av de mest sentrale problemstillingene knyttet til økt nasjonal satsing på det nære verdensrommet som en forutsetning for fortsatt økonomisk og industriell vekst, samt ivaretakelsen av nasjonale interesser spesielt knyttet til de overordnede politiske utfordringene i nordområdene.
2. Norsk romsenter (2006): Norges langtidsplan for romvirksomhet. Handlingsplan 2006 – 2009. Rom for innovasjon, samfunn og miljø. Oslo: Norsk romsenter.
Det er naturlig å supplere Bingens rapport med denne handlingsplanen fra Norsk romsenter. Den har som ambisjon å være et verktøy for å utvikle og samordne nasjonal romvirksomhet.[1] Den angir visjon, mål og strategier for norsk romvirksomhet både generelt og innen spesielle satsingsområder og er inndelt etter hovedmålene som er utarbeidet for den nasjonale romvirksomheten. Det hele sees selvfølgelig i et globalt perspektiv hvor utfordringer og perspektiver for videre nasjonal satsing diskuteres.
Denne handlingsplanen gir en meget god innsikt i nasjonale vurderinger og målsettinger ift økt nasjonal innsats og utvikling av egen romvirksomhet som et virkemiddel for å nå overordnede nasjonale mål. Norsk romsenter er myndighetenes strategiske og utøvende organ for romvirksomhet og leder arbeidet med utarbeidelsen av planen og fører den i pennen. Planen revideres årlig av Norsk Romsenter på bakgrunn av innspill fra offentlige og private aktører.
FD har gitt FFI i oppdrag å skrive et nasjonalt policydokument for nasjonal romvirksomhet .
[1] Romvirksomhet er all virksomhet forbundet med utforskning og utnyttelse av rommet, og omfatter produkter, tjenester, forskning, informasjon og utdanning. Romvirksomhet er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å nå overordnede nasjonal mål (Norsk romsenter).